CoreDash vs Request Metrics

Hvem lager Request Metrics

Request Metrics lages av folkene bak TrackJS. Todd Gardner og Eric Brandes har bygget overvåkingsverktøy lenge. Produktet er ryddig og enkelt å sette seg inn i. Sender du e-post til support, svarer utviklerne som har bygget det. Kundene trekker ofte frem akkurat det, og ut fra det jeg har sett av produktet, tror jeg på dem.

Jeg har bygget CoreDash, så ha det i bakhodet. Request Metrics gjør enkelte ting bedre enn CoreDash, og jeg skal peke på dem. Jeg mener likevel CoreDash er det beste valget når du er forbi de første månedene, men for enkelte team er Request Metrics det rette verktøyet.

Hva Request Metrics gjør bra

Hovedsakelig Long Animation Frames. De har et eget LoAF-dashbord der du kan skille frames forårsaket av interaksjoner fra frames forårsaket av script-evaluering. Du kan bryte det ned per side og per script, helt ned til event-listeneren eller setTimeout-callbacken som kjørte. LoAF-er tegnes også inn i waterfall-visningen for sidelasting, og det er der de gir mest mening. De har til og med en «Show Code»-knapp som henter opp inline-scriptet så du slipper å åpne DevTools (den henter scriptet slik det ligger ute nå, så rett etter en deploy kan koden avvike fra det som faktisk kjørte). Vil du vite hva LoAF er og hvorfor det betyr noe for INP, skrev jeg om Long Animation Frames API på corewebvitals.io.

requestmetrics.com, oktober 2026.

Verktøyet gjør også mer enn RUM. Siden januar 2025 har det kjørt ukentlige Lighthouse-skanninger på desktop og mobil for de mest trafikkerte sidene dine. De har også et CrUX-dashbord der du kan legge til åpne konkurrent-origins. Skanningene starter før du installerer noe som helst, så du har data å se på fra dag én. På Professional-planen får du i tillegg overvåking av JavaScript-feil, API-overvåking, trafikkanalyse, funnels og session-tidslinjer – alt fra det samme scriptet.

Attribusjonen er god. LCP- og CLS-elementene leveres som CSS-selektorer du kan lime rett inn i DevTools, og agenten samler inn LCP-underdelene (resource load delay, load time og render delay) ved siden av TTFB.

Personvernet er godt ivaretatt: ingen cookies, IP-adresser hashes med salt før de forkastes, data lagres i Canada, og Enterprise-kunder kan drifte selv eller få en dedikert instans. Installasjonen er enkel med en CDN-snutt eller en npm-modul. Løsningen er trygg for server side rendering, og du kan rute collectoren gjennom domenet ditt så adblockere ikke blokkerer beaconsene dine. Få verktøy hjelper deg med dette, og tapte beacons er et reelt problem.

Prisene er forutsigbare. Det finnes en gratisplan, Essentials starter på $34 i måneden ved årlig fakturering med ubegrenset antall brukere, og det kommer aldri regning for overforbruk.

Hvis du allerede bruker Request Metrics

Da måler du allerede de faktiske besøkende dine. Det gjør ikke de fleste nettstedene jeg går gjennom. De styrer etter Lighthouse-scorer og en Search Console-rapport som bare viser URL-grupper. All overvåking av reelle brukere er bedre enn ingen, og Request Metrics er et godt verktøy.

Svarer det på spørsmålene du stiller, bør du bli værende. Bytter du RUM-verktøy, koster det deg historikken og en uke med oppmerksomhet. Det er bare verdt det når det nåværende verktøyet slutter å gi svar. For mange team skjer det først senere, etter at de enkle gevinstene er hentet ut og spørsmålene blir vanskeligere.

CoreDash vs Request Metrics i korte trekk

Priser og funksjoner sjekket september 2026.

Der CoreDash rykker ifra etter hvert

Hvor lenge du beholder dataene

Request Metrics beholder data i 30 dager på Essentials og 90 dager på Professional. Det holder for å fange opp en regresjon fra forrige ukes deploy. Men det holder ikke for å svare på «er vi raskere enn i november i fjor?», som noen alltid spør om etter Black Friday. CoreDash lagrer data i 6 måneder på Starter, 1 år på Standard, 3 år på Studio og 8 år på Enterprise.

Trafikkgrensene fungerer også annerledes. Request Metrics måler kapasiteten per minutt og kutter sidevisninger som går over grensen. De er åpne om dette. Det er slik de kan garantere at du aldri får en uventet regning, og dokumentasjonen deres anbefaler å kjøpe 1,5 til 2 ganger forventet trafikk. De fleste dager merker du ingenting. På en stor handledag blir trafikktoppen kuttet – akkurat den timen du gjerne ville ha sett.

Request Metrics-dokumentasjon om trafikkgrenser, oktober 2026.

Prisforskjellen blir dessuten større med mer trafikk. Ved rundt 500 000 sidevisninger i måneden koster Request Metrics Professional $88 i måneden ved årlig fakturering, med 90 dagers historikk. CoreDash Standard koster $31 med ett års historikk. Skal vi være rettferdige, gir Professional deg også feilovervåking, funnels og analyse, noe CoreDash ikke har, samt ubegrenset antall brukere der Standard har 10. Hos CoreDash betaler du for sidevisninger og lagringstid, og alle abonnementer har tilgang til alle dashbord.

INP-faser

Request Metrics viser hvilket element som var målet for INP, om det var et keyboard- eller pointer-event, og om siden fortsatt lastet. Nyttig, men det stopper der. CoreDash deler også hver INP opp i input delay, processing og presentation, og kobler det til LoAF-script-URL, input type og load state. Fasene forteller deg hva du må fikse. Lang input delay betyr at noe annet blokkerte main thread da den besøkende klikket, som regel en tag manager eller et samtykkescript. Lang processing betyr at din egen handler er treg. Lang presentation betyr at rendringen i etterkant er for tung. To sider med samme INP kan trenge vidt forskjellige fikser, og ofte helt ulike team.

Jeg fant ingen oppdeling av INP-faser i dokumentasjonen til Request Metrics (de har ingen INP-guide ennå). Er INP hovedproblemet ditt, bør du undersøke dette under prøveperioden deres.

For LCP er forskjellen mindre, siden Request Metrics også samler inn underdelene. CoreDash legger til elementtype og hvorvidt LCP-bildet ble preloaded eller lazy loaded, noe som er blant det første jeg sjekker ved en treg LCP. Diagnosis-dashbordet gir deg deretter fiksen for din stack.

AI-agenten din kan lese field data

For meg er dette den største forskjellen. Jeg fant ikke noe offentlig API hos Request Metrics for å lese ytelsesdataene dine. API-et i dokumentasjonen deres er for nettleseragenten, beregnet på å sende data inn, og data hentes ut som CSV-eksport. Men de var tidlig ute med AI: Allerede i 2023 lanserte de en ChatGPT-basert assistent kalt Professor Sloth, som bor inne i dashbordet.

CoreDash har et read-only API og en MCP-server på samme endepunkt. MCP-serveren følger med i alle abonnementer, også Starter. Kobler du den til Claude som en custom connector, eller til Claude Code, Cursor, Windsurf, VS Code eller Gemini CLI, kan agenten din hente ut field data på egen hånd. Noe slikt som: gi meg p75 LCP på mobil for kassen, gruppert etter LCP-element, sammenlignet med forrige uke.

Jeg har også bygget CWV Superpowers, en gratis agent med MIT-lisens. Den finner den verste flaskehalsen i CoreDash-dataene dine, kjører en Chrome-trace på den aktuelle siden og kommer tilbake med en kodefiks (fil, linje og diff) eller en HTML-rapport. Den ser aldri på en Lighthouse-score. Jeg har skrevet om hvordan det fungerer under å fikse INP med en AI-agent.

Mye av min egen feilsøking starter med at en agent spør field data om noe. Kommer dataene bare ut som CSV, kan ikke agenten spørre om noe som helst, uansett hvor gode dashbordene er.

Byråer

Request Metrics gir byråer white-label-rapporter på Professional, noe som er fint hvis du vil sende kunder rapporter under eget navn. CoreDash er ikke white-label. I stedet gir byrå-API-et deg en master key som oppretter, oppdaterer og sletter kundeprosjekter, og leser data på tvers av samtlige. Sidevisningene samles i en felles pott på tvers av kundene, og du får én samlet faktura. Du bygger din egen rapportering, og CoreDash leverer dataene. Se byråpriser.

Når du heller bør velge Request Metrics

• Du vil ha RUM, JavaScript-feil, API-overvåking og funnels i ett verktøy med ett script. Feilovervåkingen kommer fra TrackJS-teamet, som har gjort dette i mange år.
• Du bruker mesteparten av tiden på Long Animation Frames og foretrekker et eget LoAF-dashbord.
• Du trenger white-label-rapporter til kundene dine.
• Dataene dine må lagres i Canada, eller du trenger en selvhostet eller dedikert instans.
• Nettstedet ditt er lite nok for gratisplanen, eller teamet ditt trenger ubegrenset antall brukere på innstegsplanen.
• Du vil ha Lighthouse-skanninger og CrUX-data for konkurrenter fra dag én, før du installerer noe som helst.

Test det på nettstedet ditt

Den enkleste måten å sammenligne på, er å kjøre begge i to uker. Begge scriptene laster asynkront og kommer ikke i veien for hverandre. Prøveperioden for CoreDash er på 14 dager og krever ikke kredittkort, og du kan installere det med én script-tagg eller med WordPress-pluginen. Se priser, eller book en 20-minutters demo, så går jeg gjennom dataene dine sammen med deg.

For andre verktøy, se alle CoreDash-sammenligninger.

Kilder: Request Metrics-priser, prisdokumentasjon, trafikkgrenser, LoAF-guide, LCP-guide, CrUX-guide, browser agent API-referanse, sluttbrukerdata, lansering av Unified Web Performance, lansering av Professor Sloth. Agentstørrelse målt på rm.js v2.4.1.